Elle, melle,deg fortelle
Skipet går
ut i år
Rygg i rand,
to i spann
Snipp, snapp, snute,
du-er-ute!
Håkon den gode Adalsteinsfostre
(Hákon góði, Hákon Aðalsteinsfóstri)
var Norges konge fra ca. 933 til 961.
Han levde ca. år 918–961.
Utvelgelseslek. Man peker på personene bortover rekka for hver stavelse. Den det blir pekt på til slutt er ute.
Kanskje brukte man å elle for å velge ut menn til skipstjeneste under leidangtiden i Norge?
For explanation in English, see below.
Hva betyr ordene i regla?
I Aquas lille språklige i Tønsbergs blad tirsdag 9. juli 2013, står det en forklaring på hva ordene i denne regla betyr. Reglen settes her inn i en historisk sammenheng. Vi skal da tilbake til leidangtiden i Norge i siste halvdel av 900-tallet.
Kong Håkon den Gode (år 955 e. Kr.) organiserte et forsvarssystem med det som kaltes leidang. Over hele landet, langsmed sjøen, og så langt opp i elvene som laksen gikk, skulle landet deles inn i områder, såkalte skipreider. Bøndene i et skipreide måtte bygge og utruste et seilskip. Størrelsen på skipet ble definert som et visst antall årer. Til å begynne med var dette tallet ca. 40 årer.
Leidang innebar en plikt til å utstyre og vedlikeholde dette seilskipet (et krigsskip) med menn. Disse skulle forsvare landet mot inntrengere og kunne brukes i sjømilitære operasjoner. Alle frie menn (bønder) hadde plikt til å delta i eller bidra til utrustingen av leidangen. Hele leidangen ble mobilisert når fremmede skip truet landet. Mennene ble da kalt til dåd for å forsvare Norge.
Når folk skulle varsles om fare, ble det tent ild på vetene (vardene). En vete var en forberedt bålplass som ble brukt for å varsle ufred. I mangel av teknologisk utstyr og mobiltelefoner som vi har i dag, brukte man det som folk kunne se lett over lange avstander; man tente opp bål på lett synlige topper i terrenget. Dette fortalte folk at det var fare på ferde, det var et varsel om at noe viktig skulle skje eller var i ferd med å skje.
En vete er altså en del av et systematisk varslingssystem som er basert på lyssignaler. I Norge var dette brukt allerede i jernalderen. Når ufred truet så ble bålplassene bemannet, og ved et eventuelt angrep ble bålene tent slik at meldinger kunne sendes over store distanser.
Elle melle= ild på vetene (vardene, bålplassene)
Deg fortelle= dette gir deg et varsel
Skipet går ut i år = leidangskipet skal ut i år
Rygg i rand, to i spann = når man rodde satt man to og to på rekke og rad
Snipp, snapp, snute = dette kan bety et helt år på en dobbeltsidig primstav
En primstav er en stokk med merker på, som fungerer som en kalender. Hver side markerer et halvt år fra en ende (snipp) til neste (snapp) og tilbake til den første enden (snute).
Kanskje man måtte ut i leidangtjeneste et helt år?
Hvordan ble man valgt ut til å gjøre tjeneste?
Kanskje ellet man?
An article in Aquas lille språkligein Tønsbergs blad, Tuesday 9th of July 2013 offers an explanation of the words in this game. The game is put into historical context, and refers to a period of time when king Haakon the good ruled Norway.
King Haakon den gode (the good) organized the country into geographical areas called skipreider around 955 A.C.These were areas connected to the sea and the rivers leading into the sea, all along the coastline. The farmers (all free men) in such an area had to equip a sailing ship (a ship of war) with men and supplies, to prepare for war or to defend the country. This duty was called leidang.
When people around the country needed to be called to duty, or when danger threatened, bonfires were lit on readymade fireplaces (veter) all around the countryside, clearly visible over long distances. In times of war, they were manned.
The meaning of the verse reflects this:
Elle melle = bonfires are lit
Deg fortelle = you are told
Skipet går ut i år = the ship sails this year
Rygg i rand = backs in a row – sitting two by two in rows, rowing
Snipp, snapp, snute = may mean you have to sail for a whole year as shown on a calendar stick - from end to end and back
Maybe they used a counting out game to choose men for duty aboard the ships?
Rim og regler
Barne- og bevegelsessangene
Elle, melle, deg fortelle
Skipet går
ut i år
Rygg i rand,
to i spann
Snipp, snapp, snute,
du-er-ute!
(Hákon góði, Hákon Aðalsteinsfóstri)
var Norges konge fra ca. 933 til 961.
Han levde ca. år 918–961.
Kanskje brukte man å elle for å velge ut menn til skipstjeneste under leidangtiden i Norge?
Hva betyr ordene i regla?
Kong Håkon den Gode (år 955 e. Kr.) organiserte et forsvarssystem med det som kaltes leidang. Over hele landet, langsmed sjøen, og så langt opp i elvene som laksen gikk, skulle landet deles inn i områder, såkalte skipreider. Bøndene i et skipreide måtte bygge og utruste et seilskip. Størrelsen på skipet ble definert som et visst antall årer. Til å begynne med var dette tallet ca. 40 årer.
Leidang innebar en plikt til å utstyre og vedlikeholde dette seilskipet (et krigsskip) med menn. Disse skulle forsvare landet mot inntrengere og kunne brukes i sjømilitære operasjoner. Alle frie menn (bønder) hadde plikt til å delta i eller bidra til utrustingen av leidangen. Hele leidangen ble mobilisert når fremmede skip truet landet. Mennene ble da kalt til dåd for å forsvare Norge.
Når folk skulle varsles om fare, ble det tent ild på vetene (vardene). En vete var en forberedt bålplass som ble brukt for å varsle ufred. I mangel av teknologisk utstyr og mobiltelefoner som vi har i dag, brukte man det som folk kunne se lett over lange avstander; man tente opp bål på lett synlige topper i terrenget. Dette fortalte folk at det var fare på ferde, det var et varsel om at noe viktig skulle skje eller var i ferd med å skje.
En vete er altså en del av et systematisk varslingssystem som er basert på lyssignaler. I Norge var dette brukt allerede i jernalderen. Når ufred truet så ble bålplassene bemannet, og ved et eventuelt angrep ble bålene tent slik at meldinger kunne sendes over store distanser.
Elle melle= ild på vetene (vardene, bålplassene)
Deg fortelle= dette gir deg et varsel
Skipet går ut i år = leidangskipet skal ut i år
Rygg i rand, to i spann = når man rodde satt man to og to på rekke og rad
Snipp, snapp, snute = dette kan bety et helt år på en dobbeltsidig primstav
En primstav er en stokk med merker på, som fungerer som en kalender. Hver side markerer et halvt år fra en ende (snipp) til neste (snapp) og tilbake til den første enden (snute).
Kanskje man måtte ut i leidangtjeneste et helt år?
Hvordan ble man valgt ut til å gjøre tjeneste?
Kanskje ellet man?
Lenker
http://no.wikipedia.org/wiki/Primstav
http://no.wikipedia.org/wiki/Leidang
http://snl.no/leidang
http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_den_gode
http://no.wikipedia.org/wiki/Varde
http://no.wikipedia.org/wiki/Vete
What's the meaning of the verse?
King Haakon den gode (the good) organized the country into geographical areas called skipreider around 955 A.C. These were areas connected to the sea and the rivers leading into the sea, all along the coastline. The farmers (all free men) in such an area had to equip a sailing ship (a ship of war) with men and supplies, to prepare for war or to defend the country. This duty was called leidang.
When people around the country needed to be called to duty, or when danger threatened, bonfires were lit on readymade fireplaces (veter) all around the countryside, clearly visible over long distances. In times of war, they were manned.
The meaning of the verse reflects this:
Elle melle = bonfires are lit
Deg fortelle = you are told
Skipet går ut i år = the ship sails this year
Rygg i rand = backs in a row – sitting two by two in rows, rowing
Snipp, snapp, snute = may mean you have to sail for a whole year as shown on a calendar stick - from end to end and back
Maybe they used a counting out game to choose men for duty aboard the ships?